LOGO_NNMP

Sosiologisk simulert liste over pasienter i psykiatrien som årlig begår psykiatrirelaterte (antatte) selvmord i Norge

Sosiologisk simulert liste over pasienter i psykiatrien som årlig begår psykiatrirelaterte selvmord i Norge.
Mail ingen har besvart.

----- Original Message -----
From: vallyveg
To: vallyveg
Cc: Hanssen Bjarne Håkon ; postmottak@helsetilsynet.no ; Helsedirektoratet ; post@barneombudet.no ; post@mentalhelse.no ; post@velferdsalliansen.no ; info@amnesty.no ; NRK Brennpunkt ; jens.stoltenberg@smk.dep.no
Sent: Thursday, August 06, 2009 12:51 PM
Subject: Sosiologisk simulert liste over pasienter i psykiatrien som årlig begår psykiatrirelaterte (antatte) selvmord i Norge. Fw: Selvmord i psykiatrien

Hei igjen! Til din database!

En sosiologisk simulert liste over pasienter i psykiatrien som årlig begår direkte psykiatrirelaterte (antatte) selvmord (kilderef. Rapport fra Helsetilsynet 3/2009, selvmordssaker i psykiatrien 2005 og 2006).

Menn, 60 pasienter årlig, (antatte) selvmord:

12 pasienter 18-27 år: Arne, 18 år, Atle, 19 år, Aksel, 20 år, Birger, 21 år, Bjørn, 23 år, Bernt, 23 år, Einar, 24 år, Erik, 24 år, Espen, 25 år, Fredrik, 25 år, Frode, 25 år, Geir, 27 år.
12 pasienter 28-37 år: Arvid, 28 år, Alf, 29 år, Bjarne, 29 år, Børre, 30 år, Calle, 31 år, Harald, 32 år, Helge, 32 år, Inge, 33 år, Jarle, 33 år, Jens, 34 år, Jørgen, 36 år, Kasper, 37 år.
14 pasienter 38-47 år: Arvid, 38 år, Arnfinn, 39 år, Bjørnar, 39 år, Eirik, 39 år, Erlend, 40 år, Finn, 41 år, Fritz, 42 år, Gunnar, 43 år, Hans, 44 år, Svein, 45 år, Stein, 46 år, Steinar, 47 år, Øyvind, 47 år, Ørjan, 47 år.
8 pasienter 48-57 år: Alex, 48 år, Jarle, 49 år, Jimmy, 51 år, Kjell, 52 år, Kurt, 53 år, Stian, 55 år, Tom, 56 år, Tore, 57 år.
5 pasienter 58-67 år: Arve, 58 år, Even, 59 år, Olav, 59 år, Jon, 60 år, Øystein, 67 år.
1 pasient 68-77 år: Tor, 73 år.
1 pasient over 77 år: Torkel, 79 år.
7 pasienter med ukjent alder: Alex, Grunde, Thore, Lars, Karl, Kristian, Ole.

Kvinner, 40 pasienter årlig, (antatte) selvmord:

1-2 pasienter under 18 år: Cristine, 16 år, Vera, 17 år.
8 pasienter 18-27 år: Anne, 19 år, Agnes, 20 år, Berit, 21 år, Christina, 22 år, Dagny, 23 år, Ellen, 23 år, Frida, 26 år, Grete, 27 år.
4 pasienter 28-37 år: Lise, 28 år, Karen, 29 år, Mona, 31 år, Marit, 37 år.
8 pasienter 38-47 år: Anny, 38 år, Bente, 39 år, Ester, 39 år, Guri, 40 år, Hilde, 42 år, Inger, 44 år, Kari, 46 år, Lena, 47 år.
8 pasienter 48-57 år: Astrid, 48 år, Brita, 49 år, Dagny, 50 år, Gerd, 53 år, Ingunn, 54 år, Kaja, 56 år, Line, 57 år, Tone, 57 år.
6 pasienter 58-67 år: Brita, 58 år, Janna, 58 år, Margit, 59 år, Tordis, 60 år, Valborg, 62 år, Vivian, 66 år.
1 pasient 68-77 år: Else, 71 år.
Ingen pasienter over 77.
3 pasienter med ukjent alder: Agnes, Rigmor, Stina.

Selvmordsmetoder, begge kjønn (avrundede tall/prosenter). Selvmordsmetoden er ikke kjent i hele 34 (33,9 %) prosent av tilfellene:

  1. Hengning eller kvelning på avdeling, 10 %, hengning eller kvelning utenfor avdeling, 19 %, tilsammen 29 %.
  2. Intox (forgiftning) på avdeling, 2 %, intox utenfor avdeling, 12 %, tilsammen 14 %.
  3. Kuttskader på avdeling, 1 %, kuttskader utenfor avdeling, 2 %, tilsammen 3 %.
  4. Trafikkdød, 2 %.
  5. Drukning, 5 %.
  6. Utsprang, 6 %.
  7. Skyting, 3 %.
  8. Annet, 2 %.
  9. Ikke oppgitt/kjent, 34 %.

De 13 verste fylkene, antall saker 2005 og 2006:

Oslo og Akershus: 52
Hordaland: 25
Sør-Trøndelag: 13
Hedmark: 11
Vest-Agder: 9
Rogaland: 9
Buskerud: 8
Telemark: 8
Østfold: 8
Vestfold: 6
Nordland: 6
Troms: 5
Aust-Agder: 4
Vally Vegge, sosiolog/familiesosiolog (copyright)
Oslo, 6. august 2009

----- Original Message -----
From: vallyveg
To: NRK Brennpunkt
Cc: tips@tv2.no ; nyhetstips@p4.no ; nyheter@nrk.no ; Hanssen Bjarne Håkon ; postmottak@helsetilsynet.no ; post@mentalhelse.no
Sent: Tuesday, August 04, 2009 12:03 AM
Subject: Selvmord i psykiatrien


Hei Brennpunkt/NRK!
Viser til Brennpunkt i dag og den "undersøkende journalistikken" om bortførte barn. Er det ikke verre at rundt 100 pasienter årlig begår direkte psykiatrirelaterte (antatte) selvmord i Norge og at det årlig er rundt/minst 2000 unaturlige/mistenkelige dødsfall i psykiatrien i Norge? (...). (...).

Hilsen
Vally Vegge (sosiolog, nnmp.net)

Til toppen

MITT PSYKIATRISKE CREDO

Sosiolog Vally Vegge

Alt du trenger å vite for å forstå hva det er psykiatrien holder på med og å arbeide for at psykiatriens behandlingsbarbari skal bringes til endelig opphør.

Tilegnes psykiatri- og psykofarmakaofrene Jan Werner Danielsen, Robert S. Burås, Svein Egil Bakke, St. Thomas, Heath Ledger, Elvis Presley ... Tilegnes alle de årlige rundt/minst 2000 pasientene i psykiatrien i Norge som begår (antatte) selvmord, dør plutselig og altfor tidlig av medikamentelle forgiftninger ("bivirkninger"), dør uten at det blir oppgitt noen dødsårsak …

Aldri tidligere i psykiatriens mer enn 150 år lange historie har psykiatrien tatt livet av så mange mennesker, så systematisk - og så fort! I Norge er det årlig rundt/minst 2000 unaturlige og mistenkelige dødsfall i psykiatrien. Psykiatrien begår iatrogene overlagte drap. Politiet reagerer ikke på anmeldelser av mishandling og dødsfall i psykiatrien. Se POLITIANMELDELSE 01.05.2009!

© Sosiolog Vally Vegge, Oslo 2009, vallyveg@online.no

Sats/omslag/layout: Vally Vegge
Tusjtegninger: Vally Vegge
Trykk: AIT AS e-dit, Oslo


ISBN 978-82-996800-8-0
ISBN for Internett 978-82-996800-9-7

PSYKIATRIENS DØDELIGE BEHANDLINGSSTRATEGI
- "Psykiatriens skyhøye - og i dag sterkt økende - dødsrate"
- "Endringen av sinnssykeloven", Trygve Vegge, Dagbladet 13.04.1961
- "Torturofre i Norge"
- "Menneskerettighetsbrudd i psykiatrien"
LYKKEPILLEHELVETET:
- "Lykkepiller gir hjerneskader"
- "Antidepressiva skaper kjemisk ubalanse i hjernen"
PSYKOFARMAKAHELVETET:
- Psykiatriens masseødeleggelsesvåpen

PSYKIATRIOFFERALLIANSEN (POA)
- Kollektivt erstatningssøksmål mot Staten
- "Mitt psykiatrikritiske ståsted, menneske- og samfunnssyn"

POLITIANMELDELSE 01.05.2009:
- Psykiatriens Heath Ledger-cocktailer ©, Psykiatriens iatrogene overlagte drap

MITT PSYKIATRISKE TESTAMENTE
- Ethvert menneske er født fritt og har rett til å bestemme og avgjøre hva slags medisinske, terapeutiske og annen behandling det ønsker å motta fra helsevesenet - og si nei til behandling det ikke tror på.

Jeg/undertegnede erklærer herved at jeg ikke tror på psykiatrien og at jeg ikke ønsker å motta psykiatrisk behandling:

Navn: ______________________________________________________
Født/år: ______________________________________________________
Sted/land: ______________________________________________________
Dato: ______________________________________________________
Email: ______________________________________________________



MITT PSYKIATRISKE CREDO -

Psykiatrien tar livet av sine pasienter

Psykiatriens skyhøye - og i dag sterkt økende - dødsrate (Avisinnlegg ingen aviser har villet trykke)

Doktoravhandlingen til psykiater Astrid B. Birkenæs (UiO, 2007), som er en norsk studie med et utvalg på over 400 psykiatriske pasienter, bør leses av de rundt 600.000 som nå årlig bruker psykofarmaka i Norge, de vel 150.000 barn, unge og voksne som årlig er pasienter i psykiatriske institusjoner, de rundt 85.000 som i dag lever som uføretrygdede med en psykiatrisk diagnose og de mange tusen som årlig blir etterlatte etter (antatte) selvmord og andre dødsfall i psykiatrien i Norge.

"Funnene samsvarer veldig godt med det man har funnet i andre land," sier Birkenæs til forskning.no. Ett funn er at "forventet levealder ligger mellom 10 og 30 år lavere" enn hos normalbefolkningen, et annet at "tallene (for hjertedødsfall) forventes å øke de neste tiårene". Dette uhyggelige budskapet, til pasienter og pårørende i psykiatrien, om at det "forventes" en reduksjon i levealderen og følgelig en systematisk økning i den allerede skyhøye psykiatri- og psykofarmakarelaterte dødsraten, mener Birkenæs altså egentlig vi bare skal leve med og finne oss i?

Hva har man så "funnet i andre land"? En studie, presentert i USA Today 4. mai 2007, viser at psykiatriens behandlingsstrategi i dag forkorter levealderen til pasientene i psykiatrien med gjennomsnittlig 25 år, mot "bare" 10-15 år på 1990-tallet. Utviklingen viser en sterkt negativ tendens. Hovedårsaken til dette er de "annen generasjons medikamenter" Birkenæs sier har revolusjonert, vel underforstått i positiv retning, behandlingen av psykiske lidelser siden 1995. Hennes paradoksale funn er likevel at et økende antall psykiatriske pasienter i Norge, og spesielt unge og kvinner, vil få forkortet livet med (minst) 10-30 år.

Studien i USA har et utvalg på 10,3 millioner pasienter og er verdens største undersøkelse av konsekvensene av psykiatriens behandlingsstrategi, et materiale vi i Norge må bruke 100 år på å fremskaffe hvis vi forsket på de vel 100.000 institusjonspasientene i psykiatrien årlig. Utvalget er nesten 26.000 ganger større enn utvalget til Birkenæs. Konklusjonen i studien er at dødsraten for å dø av selvmord, ulykker, hjertesvikt, diabetes (2), pustebesvær, kvelning, lungesykdommer, influensa i dag gjennomsnittlig er 4,5 ganger forhøyet for pasientene i psykiatrien. Forventet levealder for pasientene i psykiatrien er i USA i dag helt nede i 51 år mot altså rundt 65 år for 10-15 år siden. Hvor langt ned skal så den forventede levealderen til pasientene i psykiatrien i Norge før ansvarlige helsemyndigheter reagerer og griper inn?

Hvis hele Norges befolkning ble utsatt for psykiatriens behandlingsstrategi, ville den årlige dødsraten stige fra cirka 0,9 til 4-5 prosent og befolkningen ville være utryddet i løpet av 20-30 år. I dag dør rundt 43 000 mennesker årlig i Norge. Med "psykisk helsehjelp" til alle vil rundt 200 000 mennesker dø årlig i Norge.

Birkenæs kritiserer at psykiaterne ikke tar ansvar for pasientenes kroppslige helse. "Det som trengs er en bedre integrering av de somatiske og de psykiatriske tjenestene - så man tar ansvar for hele mennesket," sier hun. Jeg trodde psykiatere var leger. Jeg trodde også at psykiatere ikke med iatrogent overlegg, og ikke bare utilsiktet eller uaktsomt, overser pasientenes kroppslige helsetilstand når de behandler "det psykiske" med psykofarmaka, som jo er somatisk/kroppslig medisin og medikamentering.

Psykofarmaka er forøvrig ikke medisin i noen som helst seriøs og rasjonell betydning av ordet, men nerve- og hjernelammende kjemisk gift og forskjellige typer rusgiftvarianter. Psykofarmaka påvirker negativt alle vitale kroppslige funksjoner (hjerne, hjerte, nyrer, lever, lunger, stoffskifte, mage, tarm, kjertler, blod, hud, muskler, syn, hørsel, kjønnsorganer, tannhelse). Psykofarmaka gis ofte i høye doser og potensielt meget dødelige kombinasjoner (psykiatriens Heath Ledger-cocktailer, copyright).

Psykiatriens medikamentelle behandlingsstrategi mangedobler selv risikoen for nettopp å få de helsenedbrytende og potensielt meget dødelige følgesykdommer ("bivirkninger") Birkenæs påstår ofte preger den kroppslige helsetilstanden til pasientene i psykiatrien. Her må man selvsagt diagnostisere pasientenes kroppslige helsetilstand før og etter det psykiatrien kaller medisinering. De dramatiske og stygge kroppslige og andre forandringer vi ser hos mennesker som bruker psykofarmaka, tilsier en radikalt annen behandlingsstrategi enn den psykiatriske.

"Selv om antipsykotiske medisiner kan gi bivirkninger som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, så er det fortsatt svært viktig at pasientene fortsetter å ta medisinene sine," sier Birkenæs. Og føyer til: "Når pasientene får antipsykotiske medisiner så kan de bli friske og dermed bedre i stand til å ta vare på seg selv også fysisk." Dette er legeetisk kynisme på grensen til iatrogen ondskap.

Pasientene skal altså ta, i realiteten oftest tvinges til å ta, medikamenter som beviselig øker dødeligheten og som "forventes" å forkorte livet med 10-30 år? At pasientene i psykiatrien "får lite behandling for kroppslige lidelser", avslører at pasientene i psykiatrien betraktes og behandles som annenrangs mennesker psykiatrien kan gjøre hva den vil med - og altså med iatrogent overlegg, ut fra psykiatriens selvmotsigende, dissosierte og perverterte måte å tenke behandling på, uten legeetiske skrupler drastisk forkorte livet til pasientene. Pasienter, og pårørende, skal altså bare leve med og finne seg i at psykiatrien med iatrogent overlegg kalkulerer med en reduksjon i forventet levealder på 10-30 år - og snart kanskje 40 år?

Dette er hjerterått, men gir oss en høyst betimelig forklaring på alle de tilfeller av overgrep, mishandling og de facto tortur som nylig er dokumentert årlig skjer i psykiatrien i Norge - og en forklaring på ansvarlige helsemyndigheters taushet om den skyhøye og i dag sterkt økende psykiatri- og psykofarmakarelaterte dødsraten.

Selv om det smerter langt inn i sjelen, er det bra endelig å få avslørt at psykiatrien med iatrogent overlegg tar livet av sine pasienter og at den har tenkt å fortsette med det de neste tiårene. Birkenæs skal for så vidt ha takk for at hun, sikkert utilsiktet og naivt, har avslørt psykiatriens behandlingsstrategiske tenkemåte og kyniske agenda og dermed psykiatriens behandlingsbarbari.

At pasientene i psykiatrien, som i utgangspunktet ofte sliter med fysiske, psykiske og sosiale helseskader etter traumer og helsenedbrytende levekår, livsvilkår og "livsstil", i tillegg skal utsettes for psykiatriens kyniske behandlingsstrategi, er ikke til å fatte.

Hvis en annen del av helsevesenet hadde gitt uttrykk for samme kynisme og selv avslørt og dokumentert at dens behandlingsstrategi gir en systematisk økende dødsrate, regner jeg med at ansvarlige helsemyndigheter hadde grepet inn.

Som om dette ikke er nok, så begår årlig minst 100 pasienter i psykiatrien i Norge (antatte) selvmord ved blant annet hengning/kvelning inne på psykiatriske institusjoner (Rapport fra Helsetilsynet 3/2009). Årlig skjer det nå rundt 2000 unaturlige/mistenkelige dødsfall i psykiatrien i Norge hvor det ikke blir oppgitt noen dødsårsak (Statistisk sentralbyrå). Av disse var i 2006 11 pasienter under 30 år, 27 under 40 år og 56 under 50 år. Hvor mange av disse (antatte) selvmord og andre unaturlige dødsfall er iatrogene uaktsomme, forsettlige eller overlagte drap?

Vally Vegge, sosiolog/familiesosiolog

Vi har ikke noen fungerende ansvarlige helsemyndigheter i Norge og heller ikke et fungerende Politi. Politiet reagerer ikke på anmeldelser av mishandling og dødsfall i psykiatrien. Aldri tidligere i psykiatriens mer enn 150 år lange historie har psykiatrien tatt livet av så mange mennesker, så systematisk - og så fort! Psykiatrien begår iatrogene overlagte drap.



Endringen av sinnssykeloven
(Innlegg av Trygve Vegge i Dagbladet 13.04.1961)

Stortinget behandler i disse dager et forslag fra Sosialdepartementet til endring av sinnssykeloven. En endring er nødvendig for å bringe loven i samsvar med Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene. Norge ratifiserte konvensjonen i 1952 og forpliktet seg dermed til ikke å berøve noen friheten uten å gi ham anledning til å få saken prøvd for domstol.

Etter någjeldende lov er det en faglig kontrollkommisjon ved sykehuset som har det siste ord i avgjørelsen om en pasient skal holdes på sykehuset mot sin vilje. Departementet foreslår at det juridiske medlem av denne kommisjon skal ha dommerembete for at kommisjonen skal kunne fungere som domstol. Så langt innebærer endringsforslaget altså bare en formell hokus pokus. For den sinnslidende blir forholdet til kommisjonen i realiteten nøyaktig det samme som før. Departementet har derfor foreslått å opprette en ankeinstans, en "overrett for frihetsberøvelse", med en høyesterettsdommer som formann.

Men heller ikke denne ankeinstansen er en domstol i vanlig betydning av ordet. Det er nemlig forutsetningen at sakene skal behandles skriftlig. Dette betyr at sakene ikke vil bli ført offentlig. Det at offentlighetsprinsippet fravikes, blir fra psykiaterhold forsvart med at den foreslåtte framgangsmåte vil være mest skånsom for den syke, uten at dette hensynet blir veid mot den moralske støtte det vil være for den syke å vite at han har full offentlig rettssikkerhet. Juridisk sett er den foreslåtte framgangsmåten betenkelig, og det er spørsmål om ordningen tilfredsstiller den konvensjonen Norge ratifiserte i 1952.

Danmark har endret sin sinnssykelov (…). Det betyr at psykiateren tvinges til å komme ut av sin fagsjargong og uttrykke seg i et språk ikke-psykiatere forstår. Vi har i den siste tida lest i avisene om hvordan rettspsykiaternes sjargong kan skjule et temmelig flytende begrepsinnhold (se dr. Greves kronikk i Dagbladet for 1. april i år), og (…).

Men det viktigste ved offentlighetsprinsippet er at derigjennom får offentligheten anledning til å øve innflytelse på definisjonen av hva som til enhver tid skal gjelde for sinnssykdom. Kravet om offentlighet er på en måte et krav om demokratisering, og det vil nok bli tatt til følge, - om ikke i denne omgang, så en gang i framtida.

(…) Det er en gruppe mennesker som direkte berøres av forslaget - på en ganske annen måte enn overlegen og helsedirektøren. Disse mennesker er ikke blitt rådspurt. (…) Det er også feil å tro at ingen av dem brenner av lyst til å få komme til orde med sin mening. Men det er antakelig riktig å tro at ingen av dem vil bli hørt. Mot denne tankebakgrunn er det med litt underlige følelser man leser de to nevnte kronikker.

De fleste vanlige menneskers tenke- og vurderingsevne blir delvis lammet når de står overfor fenomenet "sinnssykdom". Det som lammer vurderingsevnen kan kanskje best kalles angst. (…) (Hvem kan forresten reagere normalt når han er midtpunktet for en slik undersøkelse, der avgjørelsen får så viktige følger?) Har legene først fått mistanke om at en mann er syk - en mistanke som vil være etablert i og med observasjonssituasjonen, så vil de tolke hans ord og atferd deretter, ja, observasjonsobjektet vil kanskje reagere "sykt" bare for å tilfredsstille legenes ubevisste forutoppstilte diagnose.

Historien om NATO-offiseren som ble innbrakt til Gaustad, og filmen "Vi er gærne alle sammen" er muntre eksempler på hvor lett misforståelser kan oppstå. (…) En som er disponert for sinnsforvirring, kan bli syk av miljøet på et sinnssykehus.

Friske mennesker kan antakelig ikke forestille seg hvordan angsten for sinnssykdom og tvangsinnleggelse kan gjøre livet til et helvete for noen. Det fins mennesker som stadig lever under denne truselen, som har hørt truselen uttalt av psykiatere. Slike mennesker føler seg også truet av sin familie. De nærmeste er ofte de første til å forlange tvangsinnleggelse.

Overlege Ødegård og helsedirektør Evang skriver vakre ord om tillitsforholdet mellom pasient og lege. De unnlater å fortelle om hvordan pasientens angst i noen tilfelle er knyttet til legens person, den mann som i realiteten - kontrollkommisjonen vil høre mer på legen enn på pasienten - har makt til å holde ham innesperret på livstid. En lov som gav pasienten rett til å få prøvd sin sak offentlig, ville gi pasienten en trygghetsfølelse som måtte være gunstig for terapien, selv uten at retten ble brukt.

(...)

(Innlegget er skrevet av min tidligere ektemann, Trygve Vegge, før vi ble gift. Jeg kjente ikke til det og leste det ikke før våren 2006. Trygves håp om en "demokratisering" av psykiatrien, er fremdeles fremtidsmusikk.)



Torturofre i Norge
(Innlegg ingen aviser har villet trykke)

Med jevne mellomrom er det alarmerende oppslag i aviser og medier i Norge om at det ikke finnes et "skikkelig behandlingstilbud" for torturofre i Norge.

En mor forteller: "I går ringte min sønn hjem og han greide ikke å snakke. Vi hev oss i bilen og T. ble med. Det er grusomt. Tungen var krøllet og kom ut av munnen og han greide knapt å få frem et ord. Hele gutten var helt stiv og angsten lyste av øynene hans. Han greide så vidt å si "få meg ut herfra"."

En eldre mann forteller: "Under de seinere tvangsinnleggelser har jeg overhodet ikke fått behandling (…) bortsett fra tvangssprøyter i baken (originalen: ræven) der sterke mannlige pleiere hadde remmet meg fast til en brisk med baken opp, røsket buksa ned, så legen kunne stikke - og true: "Vil du ha mer!" hvis jeg ikke lå lydig stille. Nei, behandling sånne steder, det var bare brutal og spydig fangebehandling. "

En mor forteller: "Min datter levde (nå) stille og rolig i sin egen leilighet. Hun var ikke til fare for seg selv eller andre. Seponeringen av medikasjonen (les; "medisiner") hadde gjort henne mer våken og bedre enn på mange, mange år. Så kom det en ny lege på DPS-en hvor min datter hadde vært poliklinisk pasient i fem-seks år. Den kvinnelige legen, som var under psykiatrisk spesialistopplæring - og overhodet ikke kjente min datter og visste hvor bra det gikk med henne, leste hennes journal og fattet umiddelbart vedtak om tvangsinnleggelse og tvangsbehandling. Noen dager senere, det var rett før påske, ringte noen pleiere med politieskorte på min datters dør og hun ble brutalt dratt ut og tvangsinnlagt. Da jeg besøkte min datter en knapp uke senere, kjente jeg henne nesten ikke igjen. Vi har aldri fått noen forklaring på hvorfor min datter ble tvangsinnlagt. "

En far forteller: "Min datter la i løpet av et år på seg 60 kilo. Hun fikk mannlig hårvekst i ansiktet og på kroppen. Hun mistet menstruasjonen. Alle de groteske fysiske forandringene var for oss en mye større og verre plage enn hennes psykiske lidelse."

En mor forteller: "Da jeg skulle treffe min datter etter å ikke ha sett henne på vel et halvt år hadde jeg ikke kjent henne igjen hvis det ikke var for at hun kom sammen med sin mann. Hun hadde lagt på seg 20-30 kilo. Kroppen var stiv og spent og øyenlokkene oppsvulmet av ødem. Jeg fikk regulært sjokk. Da jeg protesterte mot dette, fikk jeg et trusselbrev fra min datters lege."

En kvinne forteller: "Halverte dosa (en "lykkepille", min. komm.) i ei uke, og kutta så ut. Første uka etter merka jeg ingenting. Men så starta det. Begynte med sterk hodepine og kjevesmerter, men (…), men det fortsatte med diaré, vanvittig kvalme, og no har jeg fått denne elektriske følelsen også, som jeg ble advart mot. Det er grusomt. Går som elektriske støt fra hodet og ned i hjertet, og pulsen er ikke målbar ei lita stund. Kan ikke bevege meg brått, uten å ha lyst til å kaste opp, og det kan sammenlignes med ei grusom sjøsyke. Blir svimmel bare av å bruke øynene. Har også fått melk i brysta … jeg er ikke gravid! Har også store innsovingsproblemer, irritabel, og sensibel. (…) Eller kan du berolige meg med at dette ikke er farlig??"

En kvinne forteller: "Jeg hadde brukket lårhalsen, men ble ikke trodd. Med fryktelige smerter ble jeg tvangsinnlagt igjen. Du vil ikke tro det jeg kan fortelle deg. "

En kvinne forteller: "Under en tvangsinnleggelse fikk jeg brist i ryggen. Jeg ble ikke trodd. Under en tvangsinnleggelse mistet jeg også flere veldig verdifulle gullsmykker som jeg aldri har fått tilbake."

En enke forteller: "Min mann fikk en depresjon etter å ha blitt arbeidsledig etter 35 år på samme arbeidsplass pga. en omlegging. Han fikk "lykkepiller", og fikk fort så store plager at han ikke orket leve mer. En dag satte han seg i sin helt nye, uforsikrede bil og kjørte utfor en kai."

Som den observante leser har forstått er ikke dette historier til flyktninger og asylsøkere med bakgrunn fra krig, vold og tortur i "Langtvekkistan", men historier fra en hverdagsvirkelighet i psykiatrien i Norge i dag som ødelegger helsen og livet til både pasienter og pårørende.

Ifølge forrige generalsekretær Petter Eide i Amnesty International Norge (AI Norge) får AI Norge "hyppige henvendelser" fra mennesker i Norge som forteller om overgrep, mishandling og tortur i psykiatrien i Norge - uten at AI Norge ser noen grunn til å foreta seg noe som helst!

Den psykiatriske behandlingsstrategien, for å si det pent, som skildres ovenfor, og historiene kan titusendobles, kan ikke kalles for noe annet enn fysisk, psykisk og sosial tortur. Pårørende som nekter å "spille på lag" med psykiatrien - og som protesterer mot den torturen deres kjære blir utsatt for, blir selv utsatt for trusler og pasienten kan, som en konsekvens, bli utsatt for enda verre og mer brutal behandling. Eksempelvis så økes dosene av de mest giftige medikamentene, som gjør pasienten fryktelig dårlig, - og som pasienten faktisk akutt kan dø av. Dette grenser til forsettlige og overlagte drap. Jeg kaller dette herved for ren og pur ondskap satt i system.

Ingen henvendelser fra pasienter, pårørende eller engasjerte psykiatrikritikere til behandlende leger, psykiatere, psykologer, psykiatrisk helsepersonell eller til øverste, ansvarlige helsemyndigheter - eller til Politiet - avføder noen som helst reaksjon eller empati. Det betyr i klartekst at norsk helsepersonell og ansvarlige helsemyndigheter, godt og ekspeditt betjent og understøttet av Politiet, legitimerer og aksepterer en omfattende bruk av torturmetoder i psykiatrien i Norge. Dette gjør Norge i realiteten til en helsepolitisk politistat.

Skjer dette sjelden og som rene unntakstilfeller? Nei, dette er en pågående hverdagsvirkelighet i norsk psykiatri. Den psykiatriske torturen rammer direkte minst 30 000 pasienter årlig i Norge i "tvungent psykisk helsevern" og indirekte minst 400 000 mennesker med "psykiske lidelser", pluss nære pårørende, andre familiemedlemmer, venner, kolleger, bekjente. Alle disse rammes direkte, eller indirekte, av psykiatriens lammende og kneblende mekaniske, medikamentelle og sosiale tvangsmidler. Psykiatrien kaller dette adekvat, psykiatrisk behandling for "psykiske lidelser".

Når ble det "adekvat" å utsette mennesker for fysisk, psykisk og sosial tortur i Norge? Jeg stiller herved dette spørsmålet til landsstyret i AI Norge, til Statens helsetilsyn ved helsedirektør Lars E. Hanssen og til Helse- og omsorgsdepartementet ved statsråd Sylvia Brustad. Og: Hvordan kan slik behandling overhodet bli noe annet enn et nytt overgrep, et nytt traume, som det fort kan bli umulig å leve videre med for både pasienter og nære pårørende? Selvmordet blir årlig eneste vei ut for så altfor mange.



MENNESKERETTIGHETSBRUDD I PSYKIATRIEN
Den 10. desember 1948 vedtok og kunngjorde FNs tredje generalforsamling Verdenserklæringen om menneskerettighetene.

Det finnes ikke noe område hvor menneskerettighetsbruddene er så mange, så alvorlige, så systematiske som i psykiatrien. Det kan påpekes brudd på minst 15 artikler, med andre ord på halvparten av menneskerettighetserklæringens 30 artikler. Her følger en kortfattet oversikt over iatrogene (legepåførte) menneskerettighetsbrudd.

Artikkel 1: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og samme menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
Brudd: Pasienter i psykiatrien (les; mennesker med psykiatriske diagnoser) er per psykiatriens diagnostiske definisjon og diagnostiske kriterier (heretter forkortet pdd.) uten "fornuft" og dermed fratatt menneskeverd og menneskerettigheter og utsatt for en behandlingsstrategi som ikke skjer i "brorskapets ånd".

Artikkel 2: Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæringen, uten forskjell av noen art, (…). (…).
Brudd: Gjelder pdd. ikke for pasienter i psykiatrien.

Artikkel 3: Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.
Brudd: Gjelder pdd. ikke for pasienter i psykiatrien.

Artikkel 5: Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Brudd: Dette skjer med rundt hundretusen mennesker i psykiatrien i Norge hvert éneste år. Ikke bare i form av "tvangspsykiatri", tvangsinnleggelse, tvangsmedikasjon, skjerming, isolering, reiming m.v., men i form av psykofarmakologisk medikamentell mishandling, elektrosjokk (ECT), trusler, "frivillig tvang" m.v.

Artikkel 6: Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt. br> Brudd: Å være et rettssubjekt er pdd. et fremmedord for pasienter i psykiatrien.

Artikkel 7: Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. (…).
Brudd: Pasienter i psykiatrien beskyttes pdd. ikke av loven, men utsettes pdd. for overgrep, mishandling og tortur med bakgrunn i en overordnet lov (les; Lov om psykisk helsevern).

Artikkel 8: Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning og lov.
Brudd: Lov om psykisk helsevern er pdd. en krenkelses- og overgrepslov og verken politiet eller "kompetente nasjonale domstoler" i Norge gir pasienter i psykiatrien noen hjelp overhodet.

Artikkel 9: Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning. Brudd: Titusener av pasienter i psykiatrien utsettes hvert éneste år i Norge for "vilkårlig arrest og fengsling" (les; tvangsinnleggelse, tvangsbehandling), bl.a. iht. "behandlingskriteriet" i Lov om psykisk helsevern.

Artikkel 10: Enhver har krav på under full likestilling å få sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol når hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og når en straffeanklage mot ham skal avgjøres.
Brudd: Pasienter i psykiatrien erfarer gjennomført at det ikke finnes "en uavhengig og upartisk domstol" i Norge. Domstolene er gjennomført "partiske" til fordel for behandlende leger/institusjoner. Ref. Artikkel 6.

Artikkel 12: Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
Brudd: Dette er bare fremmedord for pasienter i psykiatrien. Slik "vilkårlig innblanding" er pdd. nedfelt som overordnet rett i Lov om psykisk helsevern. Psykiatrien setter også pdd. pasienter og pårørende systematisk opp mot hverandre for å oppnå tilliten til og allianse med den part som "tror på" psykiatriens behandlingsstrategi. Psykiatrien ødelegger pdd. systematisk også familierelasjoner.

Artikkel 13: Enhver har rett til å bevege seg fritt og til å velge oppholdssted innenfor en stats grenser. (…).
Brudd: Gjelder pdd. i liten grad pasienter i "tvungent psykisk helsevern". Disse lever pdd. de facto i et livslangt fangenskap.

Artikkel 18: Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. (…).
Brudd: Psykiatriens diagnostikk og diagnostiske kriterier utelukker pdd. denne muligheten.

Artikkel 19: Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. (…).
Brudd: Gjelder pdd. ikke for pasienter i psykiatrien. I psykiatrien gjelder bare legenes, psykiaternes og psykologenes definisjonsrett og -makt (les; retten og makten til utøvelse av iatrogen vold/strukturell vold). Enhver "avvikende" mening eller ytring blir pdd. betraktet som et sykdomstegn. Aviser/medier nekter også, stort sett, å formidle/trykke psykiatrikritiske meninger og ytringer. Pasienter i psykiatrien er pdd. "uten fornuft" og de facto uten menings- og ytringsfrihet.

Artikkel 28: Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.
Brudd: Den "sosiale orden" som finnes i det psykiatriske behandlingsregimet utelukker pdd. en slik mulighet for pasienter i psykiatrien.

Artikkel 30: Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæringen.
Brudd: Psykiatrien, leger, psykiatere, alt annet helsepersonell, utgjør en gruppe som pdd. "tar sikte på å ødelegge (alle) de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæringen".

Konklusjon: Menneskerettighetserklæringen gjelder per psykiatriens diagnostiske definisjon og diagnostiske kriterier (pdd.) ikke for pasienter i psykiatrien. De 15 menneskerettighetsbrudd som er påpekt her rammer i samme grad psykiatrikritiske pårørende. Avmakten er så godt som total.

© Vally Vegge, familiesosiolog, mediekontakt
Psykiatriofferalliansen (POA)
Norsk nettverk mot psykiatri (NNMP)
Oslo 03.11.2007

Når det gjelder behandlingen av pasientene i psykiatrien er Norge en helsepolitisk politistat. Politiet reagerer ikke på anmeldelser av mishandling og dødsfall i psykiatrien. Se POLITIANMELDELSE 01.05.2009!



LYKKEPILLEHELVETET:

Lykkepiller gir hjerneskader

"Bruken av Seroxat (Paxil/USA) økte angsten min 100 ganger." "Paxil har ødelagt mitt liv!" "Fortell sannheten!" "Ingen ord i verden kan beskrive min fortvilelse - jeg seigpines!"

Dette er bare noen av de nødrop om konsekvensene av bruk av antidepressiva, SSRIs eller "lykkepiller", vi kan finne på Internett. Historiene forteller om den tragedie bruk av psykofarmaka, her "lykkepiller", er for millioner av mennesker verden over. Og historien har bare så vidt begynt! Økningen i bruken av psykofarmaka er eksplosiv verden over. I Norge bruker nå rundt 600 000 mennesker psykofarmaka, av disse bruker nesten 280 000 "lykkepiller". Sannheten om psykofarmaka og "lykkepiller" er godt skjult, fortiet og løyet om.

Det er aldri målt/påvist noen funksjonsfeil i hjernens nevrotransmittere ("kjemisk ubalanse") for noen typer psykiske eller mentale lidelser. Likevel gjentar legemiddelindustrien, leger, psykiatere, kliniske psykologer, psykiatrisk helsepersonell at psykiske lidelser som depresjon, mani, angst, fobier, tvangstanker, tvangshandlinger, personlighetsforstyrrelser, psykoser, schizofreni, ADHD, PTSD osv. skyldes "feil" i nevrotransmittere for serotonin, dopamin, noradrenalin osv.

SANNHETEN OM SSRIs
Hjernen består av milliarder av nerveceller (nevroner) som står i et komplekst, interaktivt samspill. SSRIs påvirker normale serotonintransmittere på en total måte. Serotonin dannes naturlig i hjernen (fra aminosyrens forløper tryptofan). Allerede i 1948 påviste Maurice Rapport at serotonin forårsaker blodpropp og påvirker muskelaktiviteten og væskebalansen. Dr. Ann Blake Tracy (Prozac: Panacea or Pandora?) advarer mot å øke serotoninnivået da det fører til insulintap, ødelegger blodkar (spesielt i lungene), skader hjertet m.v.

Serotonin spiller en sentral rolle for søvn, appetitt, hukommelse, seksuell atferd, pust, aggresjon, motorikk, følelser, nevroendokrine funksjoner og for persepsjon (sansning). Serotonin påvirker med andre ord alle vitale funksjoner i hjernen og kroppen. Virkningsmekanismen til SSRIs tilsvarer Ecstasy (amfetaminderivat) og hallusinogenet LSD, som begge "fyrer" serotonin. "Lykkepiller" er dermed primært sinnsendrende, ikke stemningsendrende, preparater.

Effekten av å øke serotoninaktiviteten er at stresshormonene kortisol og adrenalin i hjernen og kroppen øker. Det er en naturlig reaksjon for kroppen å bekjempe for høye serotoninnivåer. Til slutt vil adrenalin miste sin effektivitet. Resultatet er adrenalinutmattelsessyndrom. Kortisolnivåene vil da også øke, men til slutt vil også de synke. Ubehandlet fører adrenalinutmattelse til alvorlig fysisk helseforfall (ref. Cushings syndrom).

Når leger, psykiatere, helsepersonell observerer pasienter i euforisk tilstand (adrenalinkick) må varselsklokker ringe.

Medikasjonspåført akatisi (indre uro) og mani er veldokumenterte følger i den medisinske litteratur. Symptomene er faresignaler for selvmord, aggressivitet og/eller drapstanker/-atferd. Det er òg en kausal forbindelse mellom epileptisk aktivitet, akatisi, mani, elektriske støt i hodet/kroppen, lynflimring og unormale/grusomme mareritt. Mareritt er en hyppig "bivirkning" ved bruk av antidepressiver.

Normalt så veksler serotonin i løpet av døgnet med søvnhormonet melatonin. Tryptaminer er et annet serotoninderivat som også blir utløst om natten og som interagerer med sentralnervesystemet. DMT (Di-Methoxy-Tryptamin), røkt eller inhalert, endrer bevissthetstilstanden til en hypnotisk drømmetilstand eller til ren hallusinatorisk psykose (fargesyn, ut av kroppen opplevelse, livaktige drømmer, syner av varelser/dyr, mystisk tilstand, subjektive "andre virkeligheter", opplevelse av å være et annet sted). Et tredje serotoninderivat er pinoline/harmaline, det psykoaktive stoffet i plantene Banisteriopsi Caapi og Psykotria Viridis som finnes i regnskogen i Amazonas og i den psykedeliske cocktail Ayahuasca, som brukes av indianere og sjamaner for å kommuniserer telepatisk med ånder mens de er "drømmevåkne".

Når serotoninsystemet ikke lenger er normalt (syklisk), vil den daglige bevissthetstilstanden nærme seg mer og mer en (våken) drømmetilstand. Dette skaper òg direkte problemer for søvnsyklusen og gir alvorlige søvnproblemer.

Legemiddelindustrien og psykiatrien kaller med fullkomment urette denne hallusinatoriske tilstand for symptombehandling. Pasientene blir fjerne, sløve, følelsesløse og desorienterte i forhold til både de opprinnelige problemene og til omgivelsene. En psykotisk drømmetilstand behandler selvfølgelige verken psykiske, psykososiale eller psykosomatiske problemer. Man kan da like gjerne kalle psykedeliske cocktails for medisin. Det er nærliggende å tenke at "lykkepiller" bevisst er designet for å skape euforiske psykiske og mentale forvirringstilstander - og avhengighet! Bedre, eller verre, eksempel på "designerdop" finnes neppe. Det er ofte så pinefullt å slutte (seponere), fordi hjernens normale transmitterfunksjoner ødelegges og erstattes av en kjemisk kunstig, at brukerne fort blir "hekta" - med katastrofale følger for den fysiske, psykiske og sosiale helsen (min kommentar).

Overstimulering av serotonin forårsaker en reduksjon i antall (post-synaptiske) reseptorer. Avhengig av intensiteten og varigheten til blokkeringen av "reopptak", vil 30-40% av (de post-synaptiske) reseptorene bli eliminert. Rotteforsøk med SSRIs har òg vist en markert endring i nervepunkter i serotoninnevroner. Terminalene krøller seg eller får korketrekkerform. Det samme er observert som følge av "serotoninfyreren" Ecstasy. Studier av bavianer (baboons) viser at skadene fremdeles er tilstede syv år etter at ecstasybruken opphørte.

Serotonin er en hemmer av andre nevrotransmittere. Et underaktivt serotonergt system kan ikke lenger hemme nevrotransmittere som dopamin og acetylkolin. Disse nevronene begynner å "fyre" noe voldsomt. Dette forårsaker elektriske støt, "rør" i hodet (hjernen) og/eller kroppen, lynglimt, pasienten "går på veggen", kjenner "nåler i huden" osv. Serotonergt elektrokjemisk utbrudd defineres som epileptisk aktivitet. Tilstanden kan være irreversibel og bli kronisk. Den kan være dødelig.

Pinealkjertelen (epifysis), en liten kjertel midt i hjernen mellom de to hjernehalvdelene, styrer blant annet serotoninstrømmen. Kjertelen er spesielt følsom, også for elektromagnetisme, og har nest høyeste blodgjennomstrømning etter nyrene. En etter hvert svakt fungerende epifysis kan føre til annen økt hormonstrøm og til hormonell forvirring i hele det endokrine system (seksuelle funksjonsproblemer, eggstokksvikt, hyperprolaktinemi m.m.)

Dr. Joseph Glenmullen (Prozac Backlash) var den som gjorde oppmerksom på de groteske hjerneskadene, de abnorme muskelbevegelsene, tardive dyskinesier (ufrivillige muskelrykninger), tics, dystoni (krampaktige kroppsvridninger), ataksi (bevegelsesforstyrrelser), parkinsonisme (apati, stivnet ansiktsmimikk, muskelskjelvinger, muskelstivhet). Hjerneskadene skyldes trolig ødelagte dopaminnevroner (i det limbiske system) i hjernen. SSRIs økte serotoninstrøm forårsaker òg en nedregulering av nevrotransmitteren dopamin og gir derfor samme hjerneskader som nevroleptisk (antipsykotisk) behandling/medikasjon.

Piloter i USA får ikke bruke Paxil (Seroxat) på grunn av risikoen for epileptisk anfall. I USA skrives det årlig ut 300 millioner resepter på SSRIs.

Antidepressiva er ingen "nesten bivirkningsfri medikasjon". Bivirkningslistene avslører at SSRIs virker funksjonsødeleggende på alle kroppens vitale organer og på alle hjernens og kroppens vitale funksjoner. De færreste vil finne på å bruke LSD, Ecstasy eller DMT hver dag. Dét gjør de som bruker "lykkepiller" - uten å være klar over det! Mennesker som bruker SSRIs og psykofarmaka har krav på å få sann informasjon om virkningsmekanismene og bli advart mot følgene av slik medikamentbruk. Det er uetisk å lure eller å tvinge mennesker til å bruke medikamenter som har så helseødeleggende konsekvenser, i dette tilfellet direkte for vitale prosesser i hjernen. Psykofarmaka, inkludert "lykkepiller", inneholder ingen helsefremmende virkestoffer og verken medisinerer, behandler eller helbreder noe som helst.

I tillegg til en rekke alvorlige følgesykdommer (jfr. medikamentinformasjonene) som hyperprolaktinemi, hyponatremi, stoffskiftelidelser, overvekt/fedme, ødem, diabetes, hjertelidelser, hjerneskader, tannråte, tinnitus, allergi, autoimmune lidelser, muskel- og skjelettsmerter, hud- og blodsykdommer, demens, kreft m.v. ser vi psykiske følgesykdommer/konsekvenser som aggresjon, psykose, hallusinasjoner, mani, depresjon, angst som kan gi ekstreme atferdsforstyrrelser (skyldes økte 5HT-serotoninnivåer og redusert 5HIAA serotoninmetabolisme) som voldsomme selvmord, voldskriminalitet, alkohol/-narkotikamisbruk, impulsive, hensynsløse handlinger, vanvittig bilkjøring, fiendtlighet, konflikt med politiet, ekshibisjonisme, promiskuøs seksuell atferd, familiebråk, tvangshandlinger, bulimi, svekket/ødelagt arbeidsevne osv.

www.antidepressantsfacts/com.pinealstory.htm (Charly Groenendijk).

ANTIDEPRESSIVA SKAPER KJEMISK UBALANSE I HJERNEN

Kortversjon av Internett-artikkelen "Do Antidepressants Cure or Create Abnormal Brain States?" (Publisert 6. juni 2006).

Antidepressiva er antatt å virke på en spesifikk nevrobiologisk forstyrrelse i henhold til en "sykdoms-sentrert" modell for medikamentell virkning. Denne oppfatningen er ikke evidensbasert. En alternativ, "medikament-sentrert", modell antyder at psykotrope medikamenter/rusgifter (eng. drugs) skaper abnormale (syke) tilstander som tilfeldigvis kan lette symptomer. Virkningen til antidepressiva varierer sterkt i forhold til deres kjemiske klasse. Resultatet av kliniske forsøk kan forklares ved medikamentelle virkninger og placeboforsterkning. Det finnes ingen bevis for at antidepressiva eller noen andre medikamenter skaper noen varig langtidseffekt på stemningsleiet eller har andre virkninger som er særlig nyttige i behandlingen av depresjoner. Derfor utfordrer det å avvise sykdomsmodellen når det gjelder virkningen av antidepressiva direkte forestillingen om depresjon som en biologisk basert medisinsk sykdom. (…) og (denne forestillingen) tåkelegger kompleksiteten til problemer og erfaringer som får denne merkelappen, og sosiale forklaringer og intervensjon (sosiale tiltak) har blitt undervurdert. Som kontrast, foreslår vi (i dette essayet) at en alternativ "medikament-sentrert" modell bedre forklarer observerte medikamentelle virkninger i forhold til psykiatriske tilstander (psykiske lidelser). Den medikament-sentrerte modellen antyder at i stedet for å lette en hypotetisk biokjemisk abnormalitet så forårsaker medikamentene abnormale tilstander som tilfeldigvis kan lette psykiatriske symptomer.

Alkoholers frigjørende effekt (eng. disinhibiting) kan lette symptomer ved sosial fobi, men dette impliserer ikke at alkohol korrigerer en kjemisk ubalanse som skulle ligge bak sosial fobi. (…)

Den medikament-sentrerte modellen, (…), antyder at fysiologiske og subjektive medikamentelle virkninger må bli undersøkt i seg selv. (…) Sykdomsmodellen til psykiatrien har sjelden blitt testet direkte. (…)

Antidepressiva er antatt å ha sin terapeutiske virkning ved å virke på monoaminer i hjernen, som vi tror har viktig betydning for stemningstilstanden. Men, i en logisk sirkeltenkning, ble monoaminteorien selv formulert primært som svar på observasjonen at de tidlige antidepressiva økte hjernens monoaminnivåer. Uavhengige bevis har ikke bekreftet at der er noen monoamin abnormalitet i depresjoner. Eksempelvis så er funnene i hjerneavbildingsstudier (eng. brain imaging studies) når det gjelder serotoninabnormalitet motstridende.

Mange medikamenter som vanligvis ikke blir betraktet som antidepressiva har (i studier) vist tilsvarende effekt når de er gitt til pasienter med depresjon. (…) Studier med frivillige som har tatt flere doser over dager eller uker viser liten forskjell fra placebo, (…). Det finnes lite bevis utenfor RCTs (eng. randomised controlled studies, no. tilfeldige, kontrollerte studier) for at langtids- eller korttidsvirkningen for depresjon er endret som en konsekvens av bruk av antidepressiva.

Nylige sterke økninger i bruk av antidepressiva har blitt etterfulgt av en økt forekomst av og varighet til depressive episoder og en økning i sykefraværet. Studier har også vist at depressive episoder er mer hyppige og varer lenger hos brukere av antidepressiva. (…)

RCTs studier kan ikke bevise at antidepressiva har noen spesifikk stemningshevende virkning hos pasientene. (…). Så langt finnes det ikke noen overbevisende funn som bekrefter at det eksisterer noen medikament-indusert virkning som har en varig stemningshevende effekt. (…) En medikament-sentrert modell antyder at medikamentelle virkninger ikke lett kan kalles "terapeutiske" eller "motsatt" (eng. adverse), siden samme virkning kan ha både ønskede og uønskede implikasjoner. (…)

Med utgangspunkt i en medikament-sentrert tilnærming i behandlingen av depresjoner, konkluderer vi med at ingen kjent virkning av noen medikamenter i dag, inkludert antidepressiva, gjør mer godt enn vondt i det lange løp. (…)

Mange pasienter innbilles av sine leger og av reklamen at antidepressiva virker på en biologisk årsak til den depressive tilstanden ved å gjenopprette en "kjemisk ubalanse". Tvert i mot, vår analyse viser at det ikke finnes noe spesifikt antidepressivt medikament, og at mesteparten av korttidsvirkningen til antidepressiva gjelder mange andre medikamenter, og at langtidsbehandling med antidepressiva eller andre medikamenter ikke har vist seg å gi noen varig stemningshevende effekt. Vi foreslår at begrepet "antidepressiva" blir forkastet. Vi har foreslått en alternativ medikament-sentrert modell som er i overensstemmelse med en avmedikalisert tilnærming til depresjon (oversetters/mine uth.).

Kilde/Internett: Joanna Moncrieff (psykiater, Critical Psychiatry Network, University College London, UK), David Cohen (College of Health and Urban Affairs, Miami, Florida, USA). Publisert 6. juni 2006.

http://dx.doi.org/10.1371/journal.pmed.0030240



PSYKOFARMAKAHELVETET:

PSYKIATRIENS MASSEØDELEGGELSESVÅPEN
Psykofarmakas virkninger. Sjekkliste for Zoloft, Zyprexa og Seroquel fra Physician`s Desk Reference (PDR), USAs felleskatalog:

Sjekkliste for antidepressiva/ "lykkepiller" og antipsykotika (nevroleptika)

Zoloft (Pfizer)

Zyprexa (Eli Lilly)

Seroquel (AstraZeneca)

Antidepressiva

Antipsykotika

Antipsykotika

Virkningene kan ikke forutsees (PDR)

Virkningene kan ikke forutsees (PDR)

Virkningene kan ikke forutsees (PDR)

Vanlige bivirkninger:

Vanlige bivirkninger:

Vanlige bivirkninger:

Magesmerter

Magesmerter

Magesmerter

Agitasjon

Agitasjon

Forstoppelse

Angst

Angst

Bevegelseshemninger/ataksi

Forstoppelse

Ulykker

Svimmelhet/vertigo

Redusert seksualdrift

Atferdsproblemer

Døsighet

Diaré

Blod i urinen

Tørr munn

Ejakulasjonsproblemer

Tåkesyn

Muskelspenninger

Svimmelhet/vertigo

Brystsmerter

Hodepine

Tørr munn

Forstoppelse

Lavt blodtrykk

Tretthet

Hoste

Nesebetennelse

Tarmgass

Dehydrering

Nakkestivhet/dystoni

Hodepine

Svimmelhet/vertigo

Hurtige hjerteslag

Redusert appetitt

Døsighet

Skjelving/parkinsonisme

Økt svetting

Tørr munn

Ukontrollerte bevegelser

Søvnløshet

Ekstremt lavt blodtrykk

Svakhet

Kvalme

Øyenproblemer

Mindre vanlige/sjeldne:

Nervøsitet

Velbefinnende

Ryggsmerter

Smerter

Feber

Hoste

Søvnighet

Hodepine

Pustebesvær

Sår hals

Høyt blodtrykk

Talevansker/afasi

Kribling/akatisi

Fiendtlighet

Øresmerter

Skjelving/parkinsonisme

Økt appetitt

Feber/forkjølelse

Synsforstyrrelser

Økt hoste

Tap av appetitt/anoreksi

Oppkast

Slimhinnebetennelse/nese

Skjelving/parkinsonisme

Mindre vanlige/sjeldne:

Søvnløshet

Sår hals

Akne

Leddsmerter

Svetting

Allergi

Bevegelsesforstyrrelser

Oppsvulming/ødem

Smaksforandringer

Muskelstivhet/parkinsonisme

Vektøkning

Ryggsmerter

Kvalme

Unormale drømmer

Blindhet

Nervøsitet

Unormal ejakulasjon

Brystsmerter, brystøkning

Smerter i armer og bein

Unormalt syn

Pustebesvær/kvelning

Hurtige hjerteslag

Unormal tenkning

Hudsykdommer

Rastløshet/akatisi

Akne

Grå stær

Spenninger

Alkoholintoleranse

Labile følelser

Skjelving/parkinsonisme

Hukommelsessvikt/demens

Zoloft

Zyprexa

Seroquel

Kuldegysninger

Svakhet

Artritt

Klam hud

Vektøkning

Astma

Conjunctivitis

 

Blødende gummer

Hosting

Mindre vanlige/sjeldne:

Ryggsmerter

Svelgeproblemer

Unormale drømmer

Frysninger

Dobbeltsyn

Redusert seksuallyst

Conjunctivitis

Tørre øyne

Tannpine

Dehydrering

Smerter i øynene

Sukkersyke/diabetes

Forvirringstilstander

Svimmelhet/vertigo

Pustebesvær

Sukkersyke/diabetes

Sykhetsfølelse/asteni

Ustabile følelser

Svelgeproblemer

Seksualproblemer

Øyeninfeksjoner

Tørre øyne

Feber

Økt spyttsekresjon

Øreringing/tinnitus

Rødming

Selvskading

Eksem

Hyppig urinering

Ufrivillige bevegelser

Øyensmerter

Håravfall

Leddstivhet

Oppsvulmet ansikt

Hjerteanfall

Lavt blodtrykk

Tarmgass

Hemorroider

Uregelmessig menstruasjon

Betennelse i gummen

Hikke

Nesetetthet

Hallusinasjoner

Høyt blodtrykk

Søvnighet

Sterk menstruasjon

Høyt trykk i øyet

Sår hals

Hemorroider

Hørselsproblemer

Selvmordsforsøk

Impotens

Hetebølger

Svetting

Økt appetitt

Impotens

Oppsvulmede lemmer

Økt seksuallyst

Uro/akatisi

Tørste

Økt spyttsekresjon

Økt appetitt

Rykninger/dyskinesier

Uregelmessig puls

Økt spyttsekresjon

Urineringsproblemer

Kløe

Økt seksualdrift

Vaginal infeksjon

Uregelmessige bevegelser

Slimhinnebetennelse/nese

Oppkast

Leddsmerter

Penisbetennelse

Unormal ejakulasjon

Ufølsomhet

Lysintoleranse

Blødninger

Koordineringsvansker

Uregelmessig hjerterytme

Blodpropp

Leggkramper

Kløe

Ryggsmerter

Tap av menstruasjon

Leddsmerter

Brystøkning/menn

Lavt blodsukker

Nyresvikt

Kuldegysninger

Manisk reaksjon

Koordineringsproblemer

Hjertesvikt

Migrene

Ufølsomhet

Svelgeproblemer

Sår munn

Leggkramper

Tørre øyne

Muskelsvakhet

Menstruasjonsproblemer

Tørr hud

Nakkesmerter/dystoni

Lavt blodtrykk

Øresmerter

Neseblødning

Migrene

Smaksendringer

Smertefull menstruasjon

Bevegelsesproblemer

Forstørret mage/abdomen

Smertefull urinering

Muskelkrampe/-svakhet

Feber

Lammelse

Nattlig urinering

Tarmgass

Paranoia

Neseblødning

Hårtap

Buksmerter

Smerter ved urinering

Bakrusfølelse

Lungebetennelse

Forlenget ereksjon

Hjerteanfall

Endetarmsblødning

Røde hudflekker

Manglende blærekontroll

Seborrea

Zoloft

Zyprexa

Seroquel

Hurtige hjerteslag

Migrene

Lysoverfølsomhet

Endetarmshemorroider

Sår munn

Hudbetennelser

Lungebetennelse

Nakkesmerter/dystoni

Langsom hjerterytme

Ringing i ørene

Nakkestivhet/dystoni

Mage-/indre betennelser

Rullende øyne

Benskjørhet/osteoperose

Stivhet/parkinsonisme

Lysømfindtlighet

Blødning fra endetarm

Svulne testikler

Søvngjengeri

Reumatisme

Smaksforstyrrelser

Sår tunge

Ringing i ørene

Tanngnissing

Talevansker

Lysoverfølsomhet

Tørste

Mage-/indre betennelser

Slag

Svullen tunge

Oppsvulmet ansikt/strupe

Plutselig død

Rykninger

Oppsvulmede ankler

Svullent ansikt

Manglende blærekontroll

Tørste

Svulne gummer

Underaktiv thyroid

Uregelmessige hjerteslag

Brystinfeksjon

Inkontinens

Rykninger

 

Urinretensjon

Vaginal betennelse

 

Urinblæreinfeksjon

Gjesping

 

Vaginal blødning

Unormale drømmer

 

Vaginal betennelse

Unormale tanker

 

Vekttap

Aggressivitet

 

 

Eksalterte følelser

 

 

Eksaltert velbefinnende

 

 

Depersonalisering

 

 

Hallusinasjoner

 

 

Svekket konsentrasjon

 

 

Hukommelsestap

 

 

Paranoia

 

 

Hurtig stemningsendring

 

 

Selvmordstanker

 

 

Tanngnissing

 

 

Forverret depresjon

 

 

Alle typer psykofarmaka har i det alt vesentlige samme bivirkningsbilde. Det betyr at virknings- og bivirkningsmekanismen for antidepressiva, antipsykotika, antiepileptika, litium, anxiolytika er omtrent den samme. Psykiske reaksjoner/nye psykiske lidelser er uthevet i fet kursiv. En pasientkarriere fra for eksempel Zoloft eller Valium til antipsykotiske psykofarmaka kan være kort. Det psykosomatiske forfallet vil dermed fortsette i økende tempo.

PDR skriver: "Forskerne tror (min uth.) at psykofarmaka virker ved å minske aktiviteten til signalsubstansene dopamin og serotonin, to av hjernens viktigste kjemiske signalsubstanser (messengers)." Å tro er ikke å vite!

GRUPPESØKSMÅL MOT STATEN:
PSYKIATRIOFFERALLIANSEN (POA) nnmp.net

Jeg undertegnede formulerer herved på vegne av Psykiatriofferalliansen (POA) nnmp.net/alle psykiatriofrene et kollektivt erstatningssøksmål mot Staten for psykiatriofrene, pasienter og/eller pårørende i psykiatrien som har fått fysiske, psykiske og sosiale helseskader av psykiatriens behandlingsstrategi eller nære pårørende som er etterlatte etter psykiatri- og psykofarmakarelaterte selvmord/dødsfall.

Bakgrunn for erstatningssøksmålet
Ref. FN-veteran Knut A. Braa som i Trondheim tingrett i oktober 2006 ble tilkjent 1,2 millioner kroner i erstatning for å ha blitt "psykisk syk" som følge av frivillig FN-tjeneste. Ref. også erstatningssakene til lobotomiofrene, barnehjemsbarna, taterne.

Mennesker som får psykiske lidelser er påført disse av problematiske levekår og livsvilkår og traumatiske forhold og hendelser i livet (seksuelle overgrep, omsorgssvikt, vold/mishandling, arbeidsledighet, fattigdom).

Psykiatriens behandlingsstrategi er preget av bruk av mekaniske, medikamentelle og sosiale tvangsmidler, av overgrep, mishandling og de facto tortur. Psykofarmakamedikamenteringen gir en rekke følgesykdommer ("bivirkninger") som kroniske kroppslige helseplager, hjertesvikt, hjerneskader, arbeidsuførhet, fattigdom, selvmord, plutselig død, uforklarlig død, altfor tidlig død. Staten ved Statens helsetilsyn, (nå) Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk, Helse- og omsorgsdepartementet - og psykiatrien, leger, psykiatere, annet psykiatrisk helsepersonell, vet dette - uten å gripe inn

Mennesker som har blitt påført alvorlige fysiske, psykiske og sosiale helseskader av psykiatriens behandlingsstrategi har rett til å kreve økonomisk erstatning. Flertallet av pasientene i psykiatrien får en sterkt forkortet levealder (ref. dok. nedenfor).

Begrunnelse for erstatningssøksmålet
Psykiske lidelser skyldes ikke "kjemisk ubalanse i nevrotransmittere i hjernen". Ingen mennesker med psykiatriske diagnoser har fått målt/påvist "kjemisk ubalanse" i hjernen. Psykiatriens diagnostikk og psykofarmakamedikamentering, psykofarmaka av typen antidepressiva/"lykkepiller", nevroleptika/"antipsykotika", anxiolytika, hypnotika, litium, ADHD-medikamenter, antiepileptika, og behandlingsstrategi har følgelig ikke et medisinsk vitenskapelig grunnlag. Psykofarmaka inneholder ingen helsefremmende virkestoffer, men er nerve- og hjernelammende kjemisk gift (nevroleptika) og forskjellige typer rusgiftvarianter (bl.a. av amfetamin- og ecstasyderivattypen).

Legemiddelfirma, leger, psykiatere, kliniske psykologer, annet psykiatrisk helsepersonell, ansvarlige helsemyndigheter, helsebyråkrater, helsestatsråder, underslår systematisk det faktum at psykiatriens medikamentelle behandlingsstrategi gir alvorlige følgesykdommer ("bivirkninger") som i løpet av relativt kort tid bryter ned den fysiske, psykiske og sosiale helsen til pasientene. I Norge er i dag rundt 85 000 mennesker, hver fjerde uføretrygdede, uføretrygdet med en psykiatrisk diagnose. Dette kan også få livsødeleggende konsekvenser for nære pårørende/familiemedlemmer

Dokumentasjon/referanser til ny forskning
Den psykiatri- og psykofarmakarelaterte dødsraten er skyhøy - og økende. Ref. University of Hawaii 1999, USA Today 04.05.2007, selvmordsforskning, Sverige 2008, doktoravhandlingen til psykiater Astrid B. Birkenæs UiO 2007, Brev til en minister (Tor Øystein Vaaland, Gyldendal Akademisk 2007), Overgrep - Søkelys på psykiatrien (Gro Hillestad Thune, Abstrakt forlag AS 2008), Zyprexa-søksmålet mot legemiddelkonsernet Eli Lilly i USA, 2008, Rapport fra Helsetilsynet 3/2009.

Erstatningssøksmålets økonomiske krav
Sum stor kr - én million - 1 000 000

Vedlagt skjema for utfylling for pasienter og/eller nære pårørende. Se neste side!

Oslo, 11. november 2008




SKJEMA FOR UTFYLLING FOR PASIENTER OG/ELLER NÆRE PÅRØRENDE ELLER ETTERLATTE:

Har du fått ødelagt din fysiske, psykiske og sosiale helse av psykiatriens behandlingsstrategi og/eller er nær pårørende ved alvorlige helseskader, hjerneskader, selvmord, dødsfall kan du fremme et erstatningssøksmål mot Staten.

List her opp behandlende institusjoner/leger, psykiatere, psykologer, år:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

List her opp alle medikamenter du/pasienten har brukt/blitt tvunget til å bruke, antall måneder/år:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Har du/pasienten fått elektrosjokk (ECT)? Hvis ja, antall ganger: ____________

Vært tvangsinnlagt? Hvis ja, antall ganger: _____________________________

Tvangsmedisinert? Hvis ja, hvor ofte/lenge: _____________________________

I tvungent psykisk helsevern? Hvis ja, hvor lenge: ________________________

Fått målt/påvist "kjemisk ubalanse i hjernen"? ___________________________

Fått påvist somatiske/kroppslige sykdommer før behandlingen startet?

Hvis ja, hvilke: ____________________________________________________

Klaget på/anmeldt behandlingen?_____________________________________

Ved dødsfall ble saken gransket/politietterforsket? _______________________

List her opp de følgesykdommer ("bivirkninger")/de kroppslige/fysiske helseskader/annet du/pasienten har fått etter at behandlingen startet:
_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_____________________________________________________________________

_________________________________________________________________


Navn/pasienten: ___________________________________________________

Født år: _______ Død år: _______ Oppgitt/antatt dødsårsak: _______________

Navn/pårørende: __________________________________________________

Født år: _______

Telefon(er): ______________________________________________________

Epost: ___________________________________________________________

Adresse: _________________________________________________________

Postnummer: _____________________________________________________

Dato: ___________________________________________________________

Fortsett på eget ark hvis du vil gi utfyllende opplysninger.

Lykke til med det kollektive erstatningssøksmålet mot Staten!

Sendes til: Norsk pasientskadeerstatning, Postboks 3 St. Olavs plass, 0130 Oslo

© Vally Vegge, sosiolog/familiesosiolog
Psykiatriofferalliansen (POA) nnmp.net (nå bare vallyveg@online.no)



NEOLOGISTISK BIOKJEMISK SLUDDER
PSYKOFARMAKA: VIRKNINGSMEKANISMER

Cipramil (Lundbeck), "lykkepille". (Virkestoff) Citalopram. Kraftig og selektiv hemming av gjenopptak av serotonin (5 hydroksytryptamin) fra den synaptiske spalte. Ingen effekt på gjenopptak av noradrenalin, dopamin eller GABA.

Seroxat (GlaxoSmithKline), antidepressivum. Paroksetinhydroklorid. Bisyklisk antidepressivum med selektiv virkning på det serotonerge system. Lav affinitet til alfa - og betaadrenerge-, dopamin - og histaminreseptorer.

Fevarin (Solvay), antidepressivum. Fluvoksaminmaleat. Effekten av noradrenerge prosesser er minimal. I reseptorbindingsstudier er det vist at fluvoksamin har ubetydelig bindingsevne til alfa-adrenerge, histaminerge, muskarine, kolinerge, dopaminerge eller serotonerge reseptorer.

Efexor (Wyeth Lederle), antidepressivum. Venlafaxin.hydroklorid. Effekten av venlafaxin og dets aktive hovedmetabolitt O-desmetylvenlafaxin oppnås i hovedsak gjennom hemming av reopptak av serotonin og noradrenalin i CNS, men også svak hemming av dopaminreopptak kan sees.

Zoloft (Pfizer), antidepressivum. Sertralin, etanol (96%), glyserol, butylhydroskytoulen, levomentol. Serotoninreopptakshemmer. Svak effekt på reopptak av noradrenalin og dopamin i nerveterminalene.

Ritalin (Novartis), sentralstimulerende middel. Metylfenidat. Ikke fullstendig klarlagt. Antas å virke gjennom en stimulering av hjernebarken og muligens gjennom stimulering av det retikulære aktiverende system.

Concerta (Janssen-Cilag), sentralstimulerende middel. Metylfenidathydroklorid. Ikke fullstendig klarlagt. Antas å virke ved blokkering av gjenopptak av noradrenalin og dopamin presynaptisk og dermed gi økt konsentrasjon av disse monoaminene i det ekstraneuronale rom.

Strattera (Eli Lilly), sentralt virkende sympatomimetikum. Atomoksetinhydroklorid. Selektiv og potent inhibitor av presynaptisk noradrenalin transport-protein.

Trilepal (Novartis), antiepileptikum. Okskarbazepin, sorbitol, etanol, metyl- og propylparahydroksybenzoat. Delvis ukjent. Okskarbazepin og metabolitten MHD blokkerer trolig spenningssensitive Na-kanaler.

Lithionit (AstraZeneca), litumpreparat med prolongert effekt. (Uforståelig). Ikke klarlagt. Det er mulig at virkning på biologisk membram gjennom interaksjon med både natrium og kalium er den primære mekanisme med videre innvirkning på bl.a. monoamin omsetning sekundært.

Reductil (Abbott), middel mot fedme. Sibutraminhydrokloridmonohydrat. Selektiv serotonin- og noradrenalinreopptakshemmer.

Zyprexa (Eli Lilly), antipsykotikum. Olanzapin, laktosemonohydrat, vinsyre, saltsyre og natriumhydroksid. Antipsykotisk, antimanisk og stemningsstabiliserende middel. Olanzapin har affinitet for serotonin 5HT 2A/2C, 5HT3, 5HT6, dopamin D1, D2, D3, D4, D5, kolinerge muskarinreseptorer M1, M5, A1-adrenerge- og histamin H1-reseptorer.

Valium (Roche), anxiolytikum, antiepileptikum. Benzodiazepinderivat. Angstdempende, spenningsløsende, sedativ-hypnotisk, antikonvulsiv og muskelrelakserende effekt. Binder seg spesifikt til benzodiazepinreseptorer i CNS, hvorved den hemmende virkning av transmittersubstansen gamma-aminosmørsyre (GABA) på nervecellene forsterkes. Ingen sikker relasjon mellom serumkonsentrasjon og klinisk effekt. Store individuelle forskjeller. Antatt effektiv antiepileptisk virkning ved serumkonsentrasjon 700-1400 nmol/liter (200-400 ng/ml).

(Så vet vi dét!? Eller er ikke dette heller det reneste neologistiske sludder?)




MITT PSYKIATRISKE TESTAMENTE

Jeg tror ikke på psykiatrien. Den psykiatriske behandlingsstrategien er psykisk, fysisk og sosialt helsenedbrytende. Den psykiatriske diagnostikken, den psykofarmakologiske og annen behandlingsstrategi har ikke noe vitenskapelig/evidensbasert grunnlag. Å behandle mennesker i psykiske, psykososiale eller psykosomatiske kriser med tvangsinnleggelse, tvangsmedikasjon, trusler, skjerming, isolering, reiming, psykofarmaka, elektrosjokk (ECT), er et iatrogent (legepåført) og menneskerettslig overgrep.

Ethvert menneske er født fritt og har rett til å bestemme og avgjøre hva slags medisinske, terapeutiske og annen behandling det ønsker å motta fra helsevesenet - og si nei til behandling det ikke tror på

MITT PSYKIATRISKE TESTAMENTE
Jeg/undertegnede erklærer herved at jeg ikke tror på psykiatrien og ikke ønsker å motta psykiatrisk behandling:

Navn: ____________________________________________
Født/år: __________________________________________
Sted/land: ________________________________________
Dato: ____________________________________________
Email: ____________________________________________


© Vally Vegge, sosiolog, Oslo desember 2005, Oslo 4. juli 2009

Neste side/next page: Text in english and french


MON TESTAMENT PSYCHIATRIQUE
Je n`ai aucune confiance en la psychiatrie. La strategie de traitement psychiatrique dégrade la santé psychologique, physique et sociale. Le diagnostic de la psychiatrie, le traitement psychopharmacologique et autres strategies de traitement sont sans base scientifique/sans base d`évidence. Traiter les gens en crise psychologique ou psychosocial avec les methodes d`internement, la contrainte de la medication, menaces, isolation, courroies, medication psychopharmacolique, electrochoc (ECT), est un iatrogenic empiètement contre la declaration des droits de l`homme.

Chaque homme est né libre et a le droit de decider et déterminer quel sorte de traitement medical, therapeutique ou autre que`il desire recevoir de la part des authoritées de la santé (le service public) - il a le droit de dire non à tout traitement qu`il ne desire pas.

MON TESTAMENT PSYCHIATRIQUE
Je/soussigné déclare par la présente que je n`ai aucune confiance en la psychiatrie et ne desire pas de traitement psychiatrique. I hereby declare:

Nom et prénom/Name: ______________________________
Né/an, Born/year: _____________________________________
Pays/Country: ________________________________________
E-mail: ______________________________________

I don`t believe in psychiatry. The strategy of psychiatrical treatment is harmful to the psychological, physical and social health. The psychiatrical diagnostic, the psychopharmacological and other strategies of treatment have no scientific/evident foundation. To treat human beings in psychological, psychosocial or psychosomatic crises with forceful committal to mental hospitals, medicational force, threats, isolation, boundages, psychopharmaca, electrochoc (ECT), is an iatrogenic abuse and a human rights violation.

Every human being is born free and has the right to decide and confirm what kind of medical, therapeutical or other treatment he or she wants from the public health services - and to say no to treatment he or she doesn't believe in.

© Vally Vegge, sosiolog, Oslo desember 2005



MITT PSYKIATRIKRITISKE STÅSTED, MENNESKE- OG SAMFUNNSSYN:
Mennesket er et sosialt og samfunnsmessig vesen som lever i en formende og pregende sosial (mellommenneskelig) og samfunnsmessig kontekst. Menneskets psykiske og mentale fungering, affekter og atferd må forstås i en slik kontekst. På fagspråket kalles dette relasjonelle og kontekstuelle forhold og faktorer.

Mennesket er et bevisst sansende, følende, erfarende, lærende, tenkende, reflekterende, reagerende og agerende vesen.

Psykiske plager og lidelser er reaksjoner på traumatiske hendelser og forhold i livet (levekår, livsvilkår, livssituasjon, "livsstil"/relasjonelle og kontekstuelle forhold og faktorer). Vi må rette blikket mot sykdomsskapende sosiale og samfunnsmessige forhold og faktorer. Behandlingen av psykiske plager og lidelser må skje via endringer i levekår, livsvilkår, livssituasjon og "livsstil".

Jeg tror på menneskets selvhelbredende krefter og evner gjennom læring, erkjennelse, innsikt, personlig og sosial vekst og utvikling - og omsorg.

Psykiatrien har ikke noe empirisk normalitetsbegrep. Den har dermed ikke noe grunnlag for å vurdere og avgjøre hva som er normal, unormal eller abnormal ("sykelig") menneskelig psykisk fungering. Psykiatrien har ingen vitenskapelig sykdomsetiologi. Psykiatriens diagnostikk er subjektiv og uvitenskapelig.

Det er ikke fordommene mot de psykiske lidelsene som er problemet, men psykiatriens (helsenedbrytende) behandling av mennesker med "psykiske lidelser".

Psykiatriens behandlingsstrategi er farligere for pasienter og pårørende enn lidelsen er for pasientene selv, deres pårørende og samfunnet.

Psykiatrien går fri ved å klandre pasienter og pårørende, ikke sin egen helsenedbrytende behandlingsstrategi.

Psykiatrien og legemiddelindustrien vet ikke hvordan psykofarmaka virker eller årsakene til medikamentelle følgesykdommer ("bivirkninger"). Det er aldri blitt målt/påvist noen "kjemisk ubalanse i nevrotransmittere i hjernen" for noen typer psykiske lidelser.

Å påvirke og ødelegge livsviktige funksjoner i hjernen og kroppen med psykofarmaka (hjerneødeleggende kjemiske giftstoffer) er behandlingsstrategisk barbari.

Forskning viser at placebo virker minst like bra som "ordentlig medisin".

Psykofarmaka påvirker, forstyrrer og ødelegger alle vitale kroppslige funksjoner og gir en rekke nye fysiske sykdommer og psykiske forvirringstilstander. Den farmakologiske behandlingsstrategien er psykiatriens og legemiddelindustriens største og verste løgn.

I Norge er det ingen systematisk registrering av psykofarmakaskader ("bivirkninger") eller monitorering av den fysiske helsen til pasientene i psykiatrien. Hjerneskader som akatisi, ataksi, dyskinesier, parkinsonisme, dystoni, katatoni, afasi, amnesi, apati, er mest alvorlig. Pasientene får et sterkt forkortet liv.

I tillegg til den fundamentale uvitenskapeligheten og de psykiatrifaglige vrangforestillingene, kommer psykiatriens bruk av inhumane og straffende tvangs- og torturmidler, som representerer brudd på en rekke fundamentale menneskerettigheter.

Det vi trenger er et tvangs- og psykofarmakafritt psykososialt helsevesen som diagnostiserer pasientenes fysiske, psykiske, sosiale og samfunnsmessige status og tilstand.

Mennesket er ingen biokjemisk eller psykosomatisk robot. Psyken er ikke noe organ i kroppen, men menneskets bevissthetstilstand og funksjon per se. Å ødelegge hjernen, menneskets harddisk, er barbari.

Psykiatrien ødelegger pasientenes fysiske, psykiske og sosiale helse. Det er medisinsk uetisk og behandlingsstrategisk forkastelig.

Dette barbariet rammer også psykiatrikritiske pårørende og kan splitte og ødelegge hele familier og slekter - for alltid!

Vi må skille definitorisk mellom psykiske lidelser og fysiske sykdomstilstander som kan gi psykiske symptomer.

Empati og innsikt i menneskets psykiske, mentale, psykososiale og psykosomatiske fungering må være den terapeutiske ledetråd.

Sosiolog/familiesosiolog Vally Vegge
Skøyen/Oslo 5. mai 2007, Skøyen/Oslo 10. oktober 2009

PSYKIATRIENS HEATH LEDGER-COCKTAILER ©
Vi har ikke et fungerende Politi i Norge - Politiet reagerer ikke på anmeldelser av mishandling og unaturlige og mistenkelige dødsfall i psykiatrien (se anmeldelse nedenfor). "Det strafferettslige ansvaret gjelder alle."

----- Original Message ----- From: vallyveg To: vallyveg Cc: Johannessen Jan Olav ; Janbu Torunn ; post@barneombudet.no ; post@mentalhelse.no ; Hanssen Bjarne Håkon ; postmottak@helsetilsynet.no ; Helsedirektoratet ; knut.storberget@jd.dep.no ; granskning svt Sent: Friday, May 01, 2009 12:19 AM Subject: Politianmeldelse av psykiatrien, behandlende leger/psykiatere/institusjoner, ifm. de mistenkelige iatrogene dødsfallene til Jan Werner Danielsen, Svein Egil Bakke, Robert S. Burås, St. Thomas. Fw: Selvmordsstudien 2005-2006 (Norge), (...) Rapport (...).

Politiet
Grønlandsleiret 44
0190 Oslo

Ref. ubesvarte politianmeldelser av ansvarlige helsemyndigheter datert 17.02.2006/fornyet 08.03.2007 ("for å gjøre barn og unge til amfetaminnarkomane") og 01.01.2009 ("for ikke å kreve granskning, obduksjon og politietterforskning av alle årlige dødsfall i psykiatrien").

POLITIANMELDELSE
Jeg anmelder herved psykiatrien, behandlende leger/psykiatere, institusjoner, ansvarlige helsemyndigheter, for de mistenkelige iatrogene dødsfallene til Jan Werner Danielsen (musiker), Svein Egil Bakke (investor), Robert S. Burås (musiker) og St. Thomas (musiker).

Ref. dokumentasjon nedenfor (ref. også dokumentasjon sendt i ovennevnte tidligere anmeldelser). Ref. to vedlegg.

Jeg krever herved politietterforskning av disse fire ovennevnte dødsfallene, ref. psykiatriens dødelige psykofarmaka-cocktailer (ref. psykiatriens Heath Ledger-cocktailer, copyright).

Kommentar
De snart 7 årene jeg offentlig har engasjert meg mot psykiatriens behandlingsstrategi, har jeg gjort den erfaring at vi i Norge ikke har noen fungerende ansvarlige helsemyndigheter og heller ikke en fungerende kritisk presse hva angår denne problematikken (den skyhøye og i dag sterkt økende psykiatri- og psykofarmakarelaterte dødsraten).

Hvis ikke engang Politiet i Norge tar anmeldelser om mistenkelige dødsfall i psykiatrien på alvor, og gransker slike med tanke på hvorvidt dette er iatrogene psykofarmakarelaterte, eventuelt andre iatrogene, drap, da har vi heller ikke et fungerende Politi. Bare i løpet av de siste 10 årene har det vært anslagsvis 20.000 mistenkelige dødsfall i psykiatrien i Norge (selvmord, antatte selvmord, andre unaturlige dødsfall, plutselige dødsfall, altfor tidlige dødsfall, dødsfall uten oppgitt dødsårsak, annet).

Denne anmeldelsen postlegges til Politiet i Oslo 01.05.2009

Hilsen
Vally Vegge, sosiolog
Skøyen terrasse 1, (…)
0276 Oslo
Tlf: 95 43 27 07
Oslo, 01.05.2009

DOKUMENTASJON/BAKGRUNN/BEGRUNNELSE FOR DENNE ANMELDELSEN:

1) "Det strafferettslige ansvaret gjelder alle" (ref. rett nedenfor)."

----- Original Message -----
From: vallyveg
To: vallyveg
Cc: Hanssen Bjarne Håkon ; postmottak@helsetilsynet.no ; Helsedirektoratet ; info@fritthelsevalg.org ; info@amnesty.no ; NRK Brennpunkt ; NRK PULS ; spekter@nrk.no ; granskning@svt.se ; fragadoktorn@svt.se ; Janbu Torunn ; Johannessen Jan Olav ; post@barneombudet.no ; post@mentalhelse.no ; anne.hafstad@aftenposten.no ; Bleness Carsten ; ana@dagbladet.no
Sent: Saturday, March 14, 2009 12:37 PM
Subject: Mistenkelige iatrogene dødsfall - ikke minst i psykiatrien!!!

Hei alle sammen (i Norge og Sverige)!

Som kjent (for mange av dere) så har jeg på vegne av nnmp.net 01.01.2009 politianmeldt Statens helsetilsyn og andre ansvarlige helsemyndigheter (i Norge) "for ikke å kreve granskning, obduksjon og politietterforskning av alle årlige dødsfall i psykiatrien" (i Norge).

Årlig skjer det rundt/minst 2000 mistenkelige dødsfall i psykiatrien i Norge (selvmord/antatte selvmord, andre unaturlige dødsfall, plutselige dødsfall, altfor tidlige dødsfall, dødsfall hvor det ikke blir oppgitt noen dødsårsak, annet, osv.).

Det står visst ikke særlig bedre til i Sverige? Følgende melding leser jeg på SVT Text i dag/14.03.2009 (s. 17): "Fler bør anmeldes for feil i helsevesenet (vården). Fler leger og sykepleiere burde bli anmeldt når de begår feil i helsevesenet. Det sier en av Sveriges tyngste jurister på helsevesenfeltet til SVT:s Aktuellt. Aud Sjökvist er ny generaldirektør for Hälso- och sjukvårdens ansvarsnemnd, HSAN. Hennes linje er at alle tilfeller hvor forbrytelse kan mistenkes skal anmeldes. På seks år har ett tilfelle av 27.000 blitt ført videre. (...). (...) men det strafferettslige ansvaret gjelder alle (mine uth.)."

Send videre - god helg! Hilsen Vally Vegge, sosiolog, Skøyen/Oslo, Tlf: 22 50 97 95

2) "Selvmordsstudien 2005-2006 (...)." (Rapport fra Helsetilsynet 3/2009)

----- Original Message -----
From: vallyveg
To: vallyveg
Cc: Hanssen Bjarne Håkon ; postmottak@helsetilsynet.no ; Helsedirektoratet ; Johannessen Jan Olav ; Janbu Torunn ; NRK Brennpunkt ; spekter@nrk.no ; NRK PULS ; info@fritthelsevalg.org ; info@amnesty.no ; Tips Aftenposten ; tips@tv2.no ; tips@ioslo.no ; gro.thune@getmail.no ; granskning@svt.se ; fragadoktorn@svt.se ; anne.hafstad@aftenposten.no ; Bleness Carsten ; ana@dagbladet.no ; olav-gunnar.ballo@stortinget.no ; erna.solberg@stortinget.no ; lars.sponheim@stortinget.no ; dagfinn.hoybraten@stortinget.no ; debatt@aftenposten.no ; post@barneombudet.no ; post@mentalhelse.no ; siv.jensen@stortinget.no
Sent: Saturday, March 21, 2009 11:08 AM
Subject: Selvmordsstudien 2005-2006 (Norge), 176 (antatte) selvmord, kort resymé. Rapport fra Statens helsetilsyn, februar 2009.

Hei alle sammen!
(Til din database!?)

Rapport fra Statens helsetilsyn, februar 2009. Selvmordsstudien 2005-2006 (Norge), 176 (antatte) selvmord, kort resymé:

Generell konklusjon:
Rapporten bekrefter/avslører/dokumenterer at det er en grov underrapportering/-registrering osv. av (antatte) selvmord inne på psykiatriske institusjoner og (dermed) at det årlig skjer en rekke mistenkelige (iatrogene) dødsfall av denne typen inne på, eller relatert til, psykiatriske institusjoner. I tillegg kommer minst alle de årlige (iatrogene) dødsfall i psykiatrien hvor det ikke engang er oppgitt noen dødsårsak (i 2006 1608, antallet er sterkt økende).

1) Rapporten er kjemisk fri for hypoteser og for bekymring for og empati med de pasienter i psykiatrien som har begått (antatte) psykiatri- og psykofarmakarelaterte selvmord. "Selvmordsmetoden var ikke oppgitt eller ikke kjent i over en tredjedel av sakene (33,9%). Virksomheten oppga ofte "ble funnet død", "hadde tatt sitt liv", mv. på meldeskjemaene uten å gå nærmere inn på selvmordsmetode (s. 15, min uth.)."

"Hengning er den vanligste selvmordsmetoden i studien (29,3%, s. 15). Det er brukt sengetøy, belter, klesplagg, ledninger, mv., bundet på dusjinnretninger, håndtak, sengehester, gardinstenger mv. Kvelning refererer til noen tilfeller der pasienten hadde dekket hodet med plastposer, tape e.l."

2) Rapporten drøfter overhodet ikke hvordan det er mulig å fastslå at disse (antatte) selvmordene er ekte selvmord og ikke f.eks. (iatrogene) overlagte drap. F.eks. "ble funnet død", "hadde tatt sitt liv" er ingen dødsårsak!
Sender, Vally Vegge, sosiolog/familiesosiolog, Skøyen/Oslo, Mobiltlf.: 95 43 27 07, Oslo, 21.03.2009



PSYKIATRIEN TAR LIVET AV SINE PASIENTER
Psykiatriens skyhøye - og i dag sterkt økende - dødsrate

Psykiatriens behandlingsstrategi er fysisk, psykisk og sosialt helsenedbrytende. Bruken av mekaniske, medikamentelle og sosiale tvangsmidler er brudd på en rekke elementære menneskerettigheter. Psykiatrien bryter systematisk minst 15 av 30 artikler i Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Bruken av psykofarmaka gir livsforringende og livsforkortende medikamentelle følgesykdommer ("bivirkninger").

En studie i USA, med et utvalg på 10,3 millioner pasienter i psykiatrien, viser at psykiatriens medikamentelle behandlingsstrategi i dag forkorter levealderen til pasientene med gjennomsnittlig 25 år, mot "bare" 10-15 år på 1990-tallet (USA Today 04.05.2007). Dødsraten er minst 4,5 ganger forhøyet for selvmord, hjertesvikt, diabetes 2, ulykker, pustebesvær/kvelning, lungesykdommer/influensa, annet. En studie i Sverige (2008) viser at 86 prosent av alle som begår psykiatrirelaterte selvmord har brukt psykofarmaka.

Psykofarmaka gir en rekke dødelige/livsforkortende følgesykdommer ("bivirkninger"), deriblant hjerneskader som akatisi, ataksi, dyskinesier, katatoni, dystoni, parkinsonisme, epilepsi, tics, Tourettes, afasi, amnesi, apati, demens. Psykofarmaka, nevroleptika ("antipsykotika"), antidepressiva ("lykkepiller"), anxiolytika, hypnotika, antiepileptika, litium, ADHD-medikamenter, ble av de juridiske rådgiverne til president George W. Bush i 2002 kategorisert som ulovlige torturmidler.

Rundt 600 000 mennesker får nå årlig psykofarmaka-cocktailer i Norge. Psykofarmaka medisinerer ingenting, behandler ingenting, helbreder ingenting! Psykofarmakabehandling tar liv. Ref. Psykiatriens Heath Ledger-cocktailer, copyright.

I Norge er det årlig minst 100 psykiatrirelaterte (antatte) selvmord. Ref. Rapport fra Helsetilsynet 3/2009. Årlig er det rundt 2000 unaturlige/mistenkelige dødsfall i psykiatrien i Norge. Ref. Statistisk sentralbyrå, dødsårsaker. Dødsfallene i psykiatrien blir sjelden gransket eller politietterforsket. Dødsårsaken oppgis ofte som "ukjent". Psykiatrien begår iatrogene overlagte drap. En skyhøy dødsrate - og 10-30 år forkortet levealder for pasientene i psykiatrien - er også avslørt og dokumentert i doktoravhandlingen til psykiater Astrid B. Birkenæs (UiO, 2007). "Særlig mange unge og kvinner kommer til å dø de neste tiårene!"

ALLE DØDSFALL I PSYKIATRIEN MÅ POLITIETTERFORSKES!

A) Alle årlige psykiatri- og psykofarmakarelaterte dødsfall i Norge, selvmord, andre unaturlige dødsfall, plutselige dødsfall, uforklarlige dødsfall, altfor tidlige dødsfall, ulykker, drap, må bli gransket, politietterforsket og dokumentert. B) Psykiatri- og psykofarmakarelaterte helseskader må bli dokumentert.

For et kollektivt erstatningssøksmål mot Staten for psykiatriofrene, pasienter og/eller nære pårørende eller etterlatte, som har fått fysiske, psykiske og sosiale helseskader av psykiatriens behandlingsstrategi.

Psykiatriofferalliansen (POA)
Sosiolog Vally Vegge: vallyveg@online.no



MITT PSYKIATRISKE CREDO

Sosiolog Vally Vegge

Aldri tidligere i psykiatriens mer enn 150 år lange historie har psykiatrien tatt livet av så mange mennesker, så systematisk - og så fort! I Norge er det årlig rundt/minst 2000 unaturlige og mistenkelige dødsfall i psykiatrien. Psykiatrien begår iatrogene overlagte drap. Politiet reagerer ikke på anmeldelser av mishandling og dødsfall i psykiatrien. Se POLITIANMELDELSE 01.05.2009!

Vally Vegge Vally Vegge har utgitt bøkene/rapportene: PSYKIATRIENS HOUSEPARTY (2003/2004), DEN SOSIALE DØD (2003), SULT MED VARIASJONER (2003), Fattigdomsforskning og etikk, MITT PSYKIATRISKE TESTAMENTE (2006), THE STREETS OF KRAGERØ (2006), FILOSOF OG FORFATTER NINA KARIN MONSENS VOODOODUKKER - brevveksling og andre dokumenter 1977-2009 (2009). Vally Vegge var i audiens på Slottet 16.12.1996. Var redaksjonskonsulent i arbeidet med boken FATTIG TALT (2004). Etablerte nettstedet Norsk nettverk mot psykiatri (nnmp.net) i januar 2006. Har universitetsfagene psykologi, filosofi, kunsthistorie, musikk, kinesisk forkurs, magistergraden i sosiolog (familiesosiologisk gren, UiO, 1980). Har vært lektor/høyskolelektor over en periode på 28 år.

"Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!" (Arnulf Øverland)

Til toppen

FILOSOF OG FORFATTER NINA KARIN MONSENS VOODOODUKKER - brevveksling og andre dokumenter 1977-2009

Sosiolog Vally Vegge

INNHOLD

Tilegnes ofrene for psykiske, fysiske og sosiale overgrep

© Sosiolog Vally Vegge, Oslo 2009

Sats/omslag/layout: Vally Vegge
Foto Kirkevergen i Bergen: Min bror Tony Peter Monsens grav
Foto Vally Vegge: Min mor Olga Marie Borge
To avisutklipp (Dagbladet)
Konvolutt: Brev fra litteraturviter Øystein Rottem
Trykk AIT AS e-dit, Oslo

ISBN 978-82-996800-6-6
ISBN for Internett 978-82-996800-7-3

"Jeg demonstrerte 5. mai 2009 i Oslo mot min tvillingsøster Nina Karin Monsen i forbindelse med at hun fikk Fritt Ords pris i 2009. Hadde jeg vært homofil og hatt "konstruerte barn" hadde jeg begått selvmord. Jeg hadde ikke orket mer. Jeg bestemte meg for å samle dette materialet i bokform etter at jeg hadde vært i Bergen og "feiret" min geburtsdag 29. mai. Jeg bodde da på Hotell Norge for første gang i mitt liv. Jeg vil takke min gamle studentvenninne professor Gro Therese Lie (UiB) for en healende kveld i LogeHaven og på Hotell Norge."

Og går rett på sak - materialet får tale for seg selv …

I et brev fra Nina 26/5-78: "Brevene mine er det fint at du arkiverer, så kan du kanskje om du skulle bli voksen engang, ta dem frem (…)."

Tilegnes min bror Tony Peter Monsen (1949-1989) som Nina også kalte et biologisk uhell. Tilegnes min mor Olga Marie Borge (1912-1997) og min far Peter Monsen jr. (1910-1974) som etter sin død i brevet fra Nina 6.6.97 ble beskyldt for å ha utsatt meg for incest, en av de aller verste forbrytelser.

Jeg er den eneste leser som kan dechiffrere Nina Karin Monsens bøker. I boken Tvillingsjeler (1993) håner Nina meg, alt mitt og også mitt kjærlighetsforhold til filosofen, universitetslektoren, senere professoren, Jakob Meløe.
Den innsikt jeg som romanfigur har fått i forfattersjelen, har fratatt meg gleden ved å lese skjønnlitterære bøker:


Tromsø, 27. mai 1987
"Jeg gleder meg til å se deg igjen."

Kjære Vally.

Nu er jeg hjemme igjen og hjertelig mottatt av Sidsel og jentene. Jeg har det bra her.

Men jeg er ennu noe fortumlet etter møtet med deg. I samme øyeblikk som jeg kjente deg igjen, ble jeg overveldet av glede. Og straks du var gått videre med dine pakker, merket jeg at jeg trengte å se mer av deg.

Det var sterkt å møte deg igjen noen timer senere, i din egen stue. Og det var forvirrende. Var det Jakob 60 som møtte Vally 45, eller var det Jakob 35 som møtte Vally 20? Det var mye gods begravd som brøt frem igjen, så situasjonen for 25 år siden var sterkt levende. Det forvirrende var kanskje å være en 60 år gammel 35 åring, og å være i 1965 i 1987.

Vi må treffes der vi nu er. Jeg mener, vi må nå igjen vår egen alder og bli kjent med hverandre der vi nu er. Og det er ikke gjort på en dag eller to.

Jeg gleder meg til å se deg igjen. Min dyrebare venn, i et annet rom som jeg ikke har klart å lokalisere.

Jakob.

Jeg sitter på kafé, har en blokk og et lite bord, og det forkrøbler skriften. Men du tyder den nok.

Tromsdalen, 27. juni 1987
"Og da håper jeg du vil treffe meg."

Kjære Vally

Mange takk for ditt kloke og ærlige brev! Du har også fortalt meg en del jeg ikke visste, og du har gitt meg en del å tenke på.

Men møtet med deg gjorde meg meget fortumlet, og glad. Stedet gjorde nok sitt til at jeg ble rykket 25 år tilbake i tiden. Det var jo rundt Nygårdshøyden vi holdt til. Jeg skrev det brevet til deg to ganger. Første gang avsluttet jeg med å skrive "min dyrebare venn" - og så tenkte jeg, det kan jeg ikke skrive, det er for nærgående eller for oppstemt, eller lignende. Så skrev jeg det hele om, og endte opp med samme erklæring. Kanskje min hånd er klokere enn min selvkritiske hjerne. For får jeg ditt vennskap, så er du en dyrebar venn, ikke bare fordi jeg trives med deg, men også fordi vennskapet har røtter langt tilbake. (…). Neste gang vi treffes skal jeg huske på at dette er 1987, og at jeg er godt på veg til å bli en gammel mann. Skulle jeg bli fortumlet igjen og glemme årgangen, får du ta styringen. (…). Og nu skal jeg i gang med noen av reindriftens begreper om terreng. Det vil bringe meg både til Kautokeino og til Bergen. I Bergen er det i første rekke sosialantropologene jeg vil treffe.

Og da håper jeg du vil treffe meg!

Jakob


FILOSOF OG FORFATTER NINA KARIN MONSENS VOODOODUKKER
- brevveksling og andre dokumenter 1977-2009

Autentisk gjengivelse (ortografiske og andre feil er ikke rettet, ingenting er "pyntet" på).

Vally Vegge, sosiolog/familiesosiolog
Epost: vallyveg@online.no

Jeg demonstrerte 5. mai 2009 i Oslo mot min tvillingsøster Nina Karin Monsen i forbindelse med at hun fikk Fritt Ords pris i 2009. Hadde jeg vært homofil og hatt "konstruerte barn" hadde jeg begått selvmord. Jeg hadde ikke orket mer. Jeg bestemte meg for å samle dette materialet i bokform etter at jeg hadde vært i Bergen og "feiret" min geburtsdag 29. mai. Jeg bodde da på Hotell Norge for første gang i mitt liv. Jeg vil takke min gamle studentvenninne professor Gro Therese Lie (UiB) for en healende kveld i LogeHaven og på Hotell Norge.

Øystein Rottem: "Jeg må innrømme at jeg synes dette var rystende lesning."

Til toppen
Sist oppdatert 04. september 2009